Onödigt vackert!

Hei!

I disse dager er det så fint ute at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Mai altså! For en fantastisk måned hvor fantastiske ting skjer i naturen. Uansett hvor håpløst det ser ut i februar så bringer mai og juni de mest utrolige farger, former og frodighet som man ikke trodde var mulig. Om og om igjen, år etter år. Det er så nydelig at min farfar hadde rett når han sa at det "är onödigt vackert". Han sa det om akkurat denne tiden når det er så pent ute i naturen at man nesten mister pusten og ikke klarer å beskrive det. Det er så fantastisk at man ikke klarer å ta inn alt på en gang. Rett og slett unødvendig vakkert, halvparten hadde vært nok. :)

Jeg surrer rundt i hagen og vet ikke helt hva jeg skal finne på. Jeg blir liksom rastløs. Skal jeg sette meg her med et glass ving og en bok. Nei jeg må se på de blomstene der. Og så må jeg ta bilde der, så nydelig! Må legge det ut på bloggen. Og sånn holder jeg på. Men jeg nyter da. Dette er livet og det vi har ventet på.

Nå skal jeg ikke sitte her å hamre på tastaturet lenger, det er jo enda en fantastisk kveld utenfor! Nå skal jeg ut å vanne og sjekke litt i bedet. Samtidig som jeg hører noen som øver på et skuespill i parken på andre siden sjøen. Piano og sang. Helt nydelig.

Vi blogges i morgen! ;)